Motepress

- Mamma, jeg trenger ny bukse nå. Kan jeg få litt penger?

- Javel, her har du 300kr.

- haha! Veldig morsomt!

- Ja, så gå nå da!

- Hva? Er du gal? For den summen får jeg knapt nok råd til glidelåsen! Og kanskje knappen, hvis jeg er heldig!

- 500 da?

- Et halvt buksebein.

- Hvor mye penger trenger du da?

- 1500 kr hadde passet fint!

- Bukser koster ikke 1500kr!!

- jo, Miss Sixty-bukser gjør det.

- Men hvorfor må du absolutt ha merkeklær?

Ja, hvorfor MÅ man ha merkeklær? Hvorfor vil alle jenter være slanke og gå i tettsittende klær? Fordi ”alle andre har det”. Men hvorfor har alle andre det? Ett sted må den onde sirkelen begynne.

På ungdomsskolen må man liksom være kul. For mange er det status å være rik, og ved å kjøpe merkeklær, viser man at man har råd til det, og får status.

Merkeklær blir ikke laget i de største størrelsene. Og hvorfor vil nesten alle jenter være så tynne? Hvorfor kan vi ikkje bare være fornøyde med den vi er? Den ene grunnen er nok tv.
På TV er alle perfekte. Alle jentene er tynne, har gode karakterer, fin familie, mange gode venner osv. Men virkeligheten er en annen. På TV løser alt seg med én gang.

Hvis du trenger penger, finner du plutselig en lommebok full av penger. Alt er så lett på TV. Men det er det ikke i virkeligheten, og det er heller ikke alle som innser forskjellen mellom fantasi,-TV, og virkelighet. "Det perfekte liv" er nesten umulig å oppnå på utsiden av TV-skjermen. Men alle vil være bra. Alle vil være best.

Også forbilder er ofte slanke, veltrente, har fine former og lever et lykkelig liv. Alle stjerner har det så fint, og sånn vil vi unge også ha det. Men mesteparten av Jordens befolkning har det antakeligvis ikke sånn. Mange har det som oss, men mange har det mye verre. De opplever krig, sult, får ingen utdanning, har ikke et sted å bo osv. Mens vi drømmer om å være superstjerner, drømmer de om å ha det som oss: -mat, klær, seng, skole osv. Hva må til for at vi skal innse at vi har det bra, og er heldige som har det sånn mange drømmer om? Burde vi ikke være fornøyde med oss selv? -Nei, det er lett å si, men vanskelig å være.

I tillegg til forbilder vil mange jenter være tynne som modeller. Det er også et problem. På 70-tallet var modellene 8% tynnere enn vanlige kvinner. Nå er de 25% tynnere enn en normal kvinne. Og hvis du ser etter, består de ikke av annet enn skinn og bein. Kanskje ikke dét engang. Jeg tror alle jenter én eller annen gang i livet har syntes de er tykke. Bortsett fra de som er alt for tynne, og har skjønt det. De vil gjerne være tykkere, mens andre ser på dem som "perfekte".

Hvis jenter, spesielt, hadde sagt til hverandre hvor pene de er, tror jeg det hadde hjulpet på selvtilliten, og dermed selvstendigheten. Men det er ikke mange som gjør det.

Jeg tror at motepress og kroppsfiksering er og blir en del av livet. Idealet har alltid vært bedre enn det går an å være, og sånn tror jeg det fortsatt vil bli. Men hvis butikkene hadde tatt bort merkene på klær og laget større størrelser, modellene ble mer normale, og livet på TV ble mindre "perfekt", tror jeg det ville blitt mindre motepress og kroppsfiksering. Men jeg tror ikke at det vil bli helt borte.